Arkiv

• Nordidactica 2024:3

  Vol 14 Nr. 2024:3 (2024)

  The third issue of Nordidactica in 2024 is perhaps smaller in number of articles than other issues this year, but it has a bigger significance for us, because through it we are saying farewell to our two-year period as editors of the journal. During these two years we have aimed at keeping up and further raising the quality of the journal. There are many factors that have helped us in this quest. First and foremost, it requires a solid reputation to attract researchers in our field to submit their work to the journal. We are grateful in this respect to our predecessors and to all who have contributed to the establishment of Nordidactica since 2011. We also wish to thank everybody who has placed their trust in Nordidactica and sent their manuscripts to be reviewed and published. Second, success has relied in part on a lot of voluntary work from several distinguished scholars. Despite the global challenges to find peer reviewers, we have always been capable of finding colleagues who said ‘yes’ and did the peer reviews within shorter times than in many international journals. Moreover, we could always count on support from technical editor Anders Broman and the editorial board chaired by Johan Samuelsson. In the academic world with ever-growing pressures and workloads this is not self-evident, so we sincerely wish that there will be the will and ability to contribute to the Journal in the Nordic academic world in the future, too.

  While Nordidactica serves the Nordic community of researchers of education in the humanities and social studies as a whole, the current issue, incidentally, focuses explicitly on history education. In the research design of Anders Persson and Mikael Berg, Nordidactica is treated as a significant platform of Nordic research on history education. They conducted a longitudinal study of Nordidactica’s history exploring how history didactics articles have used theory in 2011–2022. Their analysis leads to discussion on whether educational research should strive for a balance between approaches that justify theories and generate them. They also suggest that theories should shape educational practice but also listen to teachers’ questions and conceptualisations based on lived realities.

  The article by Yngve Skjæveland, Birger Andreas Marthinsen and Linn Maria Magerøy-Grande is very near to the lived realities of history education as it is based on an action research project in an upper secondary school in Norway. It follows upper secondary school students making sense of historical secondary sources. Although many students found the task challenging, which decreased their enthusiasm, the authors conclude that long-term work on the interpretation and assessment of sources and academic writing skills are essential.

  Alexandre Dessingué has also worked on Norwegian upper secondary students’ relationship to history. When exploring their perception of and interest in history he found four types of chronotopes behind the connection they made with history: chronotope of actualisation (significance of past to identities and current social structures), chronotope of distanciation (curiosity toward distant times and phenomena), chronotope of anticipation (history’s role in shaping the future) and chronotope of disconnection (perceived disengaging content).

  Johannes Heuman’s contribution takes us to theoretically review emotions in history education, but also to the past as he illustrates his theoretical model through examples from Swedish upper secondary history education in the 1860s. He argues that history didactics would benefit from discussions concerning emotions in historical research. Hence, his three-step analytical model is based on Barbara Rosenwein’s work. It consists of focusing on emotions in policy, content and interactions and highlights the importance of recognising emotions as a significant component in history education, with opportunities, challenges and areas of conflict.

  As editors, we have learned a lot during these two years. Besides learning to read (and listen to) multiple Scandinavian languages, we have enjoyed the opportunity to read Nordic research on humanities and social sciences education and to observe emerging concepts and popular theories as well as diverse methodologies. Besides empirical research, Nordidactica publishes theoretical articles that promote discussion on current topics and developments in education within our subjects – and there certainly seems to be a need for this kind of platform, as the current issue proves.

• Nordidactica 2024:2

  Vol 14 Nr. 2024:2 (2024)

  It is our pleasure to welcome you to the latest issue of Nordidactica 2:2024. As the journal home page (https://journals.lub.lu.se/nordidactica/index) describes: “Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education is a Nordic subject didactic journal with the aim to be a venue for research relevant to school, teacher education and to academy”. For the past fourteen years the journal has served that purpose and continues to do so. The present issue focuses on different aspects of subject didactics, often from political and social awareness perspectives.

  In the first article Aleksandra Sooniste presents findings from a survey of 15–16-year-old students regarding key objectives of religious education. According to the study, competencies among Estonian students vary, with many lacking the skills to navigate complex cross-cultural situations.

  The second article, by Eva Kosberg, focuses on Norwegian 13–14-year-old students and investigates the relationship between experiences in the social studies classroom and sense of internal political efficacy.

  The article by Thomas Ringen Eide, “Verdifulle ferdigheiter. Ulike perspektiv på samfunnskunnskap”, contributes to the discussion on subject-specific skills. In the article Eide focuses on social studies didactics.

  The next contribution to this issue by Kjetil Børhaug and Simon Neby has a Nordic focus on issues of sustainable education, specifically examining the extent to which different Nordic didactic contributions define an action competence that may facilitate and help students to engage politically for a sustainable future.

  The fifth article by Emma Axinder and Pontus Larsen, examines how gendered subject positions during the Middle Ages are discussed and dealt with in Swedish primary school History education and how these interact with the construction of gender.

  Helén Persson similarly focuses on history education, this time in the context of teachers in public schools and higher education. The background of her article is the recent discussions in Sweden regarding uncertainty and feelings of inadequacy among higher education teachers and guardians regarding the knowledge requirements for the subject of History.

• Nordidactica 2024:1

  Vol 14 Nr. 2024:1 (2024)

  Welcome to the newest issue of Nordidactica, in which we launch the first quarter of 2024 with the Nordidactica mission firmly in sight: to provide a platform for scientific discussion within geography, history, social studies and religious education. It is especially illuminating to see how these four subjects share similar perspectives and theoretical approaches, yet also differ from each other in enlightening respects. We invite our readers to find inspiration from this platform, where research on these four subjects is published side by side. Which theories, findings or questions could we usefully apply across subjects?

  In the current issue, Pia Mikander, Harriet Zilliacus, Lili-Ann Wolff and Arto Kallioniemi analyse the discourses on non-human animals in worldview education (religious education and its secular counterpart) textbooks. Their results show that non-human animals are constructed as ‘others’ and caring for them is often based on utility. 

  Cathrine Sjölund Åhsberg explores middle school students’ views on historical significance. Based on focus group interviews prompted by a picture selection task, Sjölund Åhsberg suggests adding ethical and affective dimensions to previous frameworks of historical significance. Historical significance is very close to historical consciousness. In Jimmy Engren’s contribution, historical consciousness refers to diverse ways of interpreting history and seeing its significance for the present. He uses letters written by young people to Ilona Enqvist, a former concentration camp prisoner who in the 1990s visited Swedish schools as a living witness of the Holocaust. Encounters with real people with experiences relevant to educational goals are also under focus in Gunnfrid Ljones Øierud’s and Richard Aas’s article on teacher and faith representative perspectives on excursions to religious communities in the context of religious education. 

  The affective dimension of history and religion addressed above relates to attitudes. Kjetil Børhaug and Mona Langø examined social studies teachers’ self-reported assessment of knowledge, skills and attitudes, but found that attitudes or values were hardly ever mentioned. They designed an extensive categorization of knowledge, skills and attitudes in social studies education, and even identified new skills mentioned by teachers, especially reflective skills. The practices of teachers are approached by Ådne Meling from the perspective of social studies teacher education. Based on interviews with social studies student teachers, Meling questions the dichotomy between theory and practice. The student teachers expressed a need for an instrumentalist theory to point out the relevance of content knowledge and to help them design lessons on social studies topics. 

  Finally, the research group of Malin Tväråna, Ann-Sofie Jägerskog, Mattias Björklund, Sara Carlberg, Patrik Gottfridsson, Therese Juthberg, Robert Kenndal, Bodil Kåks, Marie Losciale, Per Sahlström and Max Strandberg analysed students’ discussions on visual models of society. They conclude that the key stages to proper understanding of a model are seeing it as a whole rather than as many parts, viewing the relations between the units of the model as reciprocal.

  We hope you enjoy the current issue and find support and new ideas for your own research!

   

   

   

• Nordidactica 2023:4

  Vol 13 Nr. 2023:4 (2023)

  This issue presents seven fresh studies on the didactics of social science subjects.

  In the first article Jonas Henau Teglbjærg focuses on classroom discussions in Danish social science lessons.

  The second article by Tanja Kohvakka seeks to examine how history textbooks have portrayed minorities in Finland and the nation’s colonial past.

  The third article by Sebastian Tjelle Jarmer focuses on the themes of democracy and citizenship education.

  In the fourth article Simon Simchai Hansen and Knut Aukland report a design-based intervention in moral education that aimed to enhance 11-13 year old Norwegian students’ ethical competence.

  The fifth article focuses on a similar theme, ethics, although with a completely different approach. In the article, Jon Magne Vestøl reports a review study of articles from the Journal of Moral Education.

  The sixth article by Christina Ruth and Tomas Hanell offers insight on matriculation examinations in Finland in Geography.

  The seventh article by Katarina Kärnebro concludes the issue. She presents results from a discourse analysis of teachers’ talk about their teaching in relation to children’s existential questions.

  We would like to express our gratitude here especially to the authors and reviewers who have been key in keeping the journal alive, interesting and of excellent quality in 2023.

   

  Martin Ubani & Anuleena Kimanen

• Nordidactica 2023:3

  Vol 13 Nr. 2023:3 (2023)

  This is the third issue of Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education - in 2023 (vol 13), and our first issue as its Editors.

  The present volume consists of seven articles and one debate article. The first two articles of the issue spring from recent curriculum reforms. In the first article, Nina Mård focuses on primary school teachers’ perceptions of their subject in basic education grades 4-6 in Finland. In the second article Thomas Widholm also focuses on teachers. The article stems from changes in the Swedish curriculum in 2011, where the topic ’questions about creation and evolution’ was included as an example but not as a mandatory topic in religious education.

  The next four articles provide insights into subject education in the intersection of democracy education, critical thinking and civic education. In the third article Harald Borgebund and Kjetil Børhaug from Norway combine democracy education with experiential learning. The fourth article by Klas Andersson and Kristoffer Larsson focuses on critical thinking social studies subjects in Sweden. The fifth article by Henri Satokangas and Pia Mikander focuses on the ways in which the reader is positioned in the role of an active citizen in social studies textbooks in Finnish basic education. In the sixth article Evy Jøsok and Anders Granås Kjøstvedt focus on political self-efficacy and controversial issues in social studies education in the Norwegian context.

  In the seventh article Anders Åkerlund presents a pilot study of student-supervisor interaction and the articulation of practical or silent knowledge in history education in Sweden. This issue ends with Harald Endre Tafjords debate article which discusses the prospects of using historical novels in history teaching in Norwegian upper secondary schools.

  As the final words of this editorial, we would like to express our gratitude to the previous editors of the past two years, Heidi Eskelund Knudsen and Anders Stig Christensen: Tusind Tak!

  Martin Ubani & Anuleena Kimanen

• Nordidactica 2023:2

  Vol 13 Nr. 2023:2 (2023)

  Temanummer Kritisk tenkning i de nordiske samfunnsfagene

  I nylig reviderte læreplaner i flere nordiske land løftes kritisk tenkning fram som en sentral del av opplæringen i enda større grad enn tidligere. Vektleggingen av kritisk tenkning kan ses i sammenheng med en mer kompleks medievirkelighet, overfloden av informasjon, rask teknologisk endring og samfunnsutfordringer når det gjelder demokrati og bærekraftig utvikling. I lys av dette inviterte Nordidactica i januar 2022 til et temanummer om hva kritisk tenkning i de nordiske samfunnsfagene kan innebære. Det foreliggende temanummeret presenterer seks artikler med bidrag fra Norge og Sverige. Artiklene bygger på empirisk materiale fra mellomtrinn, ungdomstrinn, videregående skole og lærerutdanning, samt eksisterende forskningslitteratur. Et gjennomgangstema for flere av artiklene er kritisk tenkning som perspektivtaking, og dette utforskes i tilknytning til temaer innen samfunnskunnskap, historie, geografi og bærekraft.

   

• Nordidactica 2023:1 Jubileum

  Vol 13 Nr. 2023:1 Jubileum (2023)

  Jubileum - fokus på ämnesutveckling i samhällsvetenskap, samhällskunskap och historia i Norden

  Nordicatica fyller 12 år och det manifesteras med föreliggande jubileumsnummer! Efter 37 nummer och 218  artiklar summerar vi vår verksamhet med ett fullmatat nummer. I den inledande editorial-texten sammanfattas tidskriftens tema och verksamhet sedan starten 2011.  I  Heidi Eskelund Knudsens & Harry Haues artikel Historieundervisning i Danmark – epokale tendenser, kontinuitet og forandring i lærebøger og læremidler analyseras och diskuteras historieundervisningens utveckling i Danmark framförallt via läromedel av olika slag. Sedan följer kommentarer av Sirkka Ahonen,  Niklas Ammert & Fredrik Alvén som ger ett finskt och svenskt perspektiv på den danska utvecklingen. I artikeln Samfundsfag i Danmark - et overblik behandlar Torben Spanget Christensen  karaktären på samfundsfaget i Danmark under de senaste 100 åren. Politiska beslut, utvärderingar och läromedel utgör underlag för artikeln. Kommentarer från Tom Gullberg, Kjetil Børhaug, Anna Larsson & Kristina Ledman, ger ett nordiskt perspektiv på ämnet.  Slutligen redogör Johan Samuelsson för hur det samhällsvetenskapliga perspektivet fick ett eget gymnasieprogram i artikeln Skolan och samhällsvetenskapen - Framväxt och etablering av en svensk gymnasial samhällsvetarutbildning 1922-1970. Samuelsson tittar framförallt på de debatter och utredningar som lade grunden till det reformerade linjesystemet med ett samhällsvetenskapligt program.  Jan Löfström pekar på likheter och skillnader mellan Sverige och Finland gällande samhällsvetenskap och skola i sin kommentar.  Det är alltså ett jubileumsnummer med representation från hela Norden och flera ämnen; helt i linje med tidskriftens ambition!

• Nordidactica 2022:4

  Vol 12 Nr. 2022:4 (2022)

  Nordidactica 04/2022 indeholder syv artikler der bredt afspejler tidsskriftets scope med bidrag fra Norge, Sverige og Finland. Der er både artikler om indhold og metode i enkeltfag og om brede temaer som bæredygtighed, social retfærdighed og et kald til en ny forståelse af medborgerskabsbegrebet.

  I artiklen Agens och existens i ämnesundervisningen – medborgarbildning i religionskunskap, psykologi och samhällskunskap undersøger forfatterne med udgangspunkt i Hannah Arendt begreber agens og eksistens, perspektiver i en mere udvidet forståelse af skolens medborgerskabsdannende opgave, med fagene religion samfundsfag og psykologi som eksempler.  

  I artiklen Fagspesifikk literacy og posisjonering i grunnskolens religions- og livssynsfag – Et bidrag til en kritisk fagspesifikk literacy diskuterer Lars Unstad, Institutt for lærerutdanning (ILU), NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim, betydningen af kritisk fagspecifik literacy for religions- og livssynfaget i norsk grundskole. 

  I artiklen Komparativ religionsundervisning: Teoretiska förutsättningar och didaktiska implikationer tager Johan Wickström op hvordan sammenligninger kan foretages inden for religionsundervisning, under hensyntagen til de faldgruber der er af både epistemologisk og ideologisk karakter. S

  I artiklen Addressing social justice in classrooms of linguistic, cultural and worldview minorities: teacher perspective undersøger Anuleena Kimanen fra Universitetet i Turku, hvordan finske lærere inddrager social retfærdighed I klasseværelser med elever fra lingvistiske, kulturelle og livssynsminorieter. 

  Magnus Børre Bragdø, stipendiat ved Universitetet i Agder giver i artiklen Education for sustainable development in social studies: a scoping review of results from Scandinavian educational research et review over forskning i uddannelse for bæredygtig udvikling (ESD) i samfundsfagene i Norden. 

  Artiklen Frågedriven undervisning för att organisera normativa kunskapspraktiker i SO-ämnena  præsenterer og diskuterer en fagdidaktisk undervisningsmodel for såkaldt spørgsmålsdrevet undervisning, frågedriven undervisning (FDU). 

  Olle Nolgård, Institutionen för pedagogik, didaktik och utbildningsstudier, Uppsala universitet, aktualiserer i artiklen, De svenska romernas historia i SO-klassrummet: en designstudie på högstadiet, spørgsmålet om, hvordan historieundervisning anvendes som rum for arbejde med vanskelige historiske temaer og samfundsmæssig forsoning. 

• Nordidactica 2022:3

  Vol 12 Nr. 2022:3 (2022)

  I dette tredje nummer af Nordidactica 2022 har vi fornøjelsen af både at publicere artikler fra Norge, Sverige, Finland og Danmark – og artikler der repræsenterer alle fag i Nordidacticas scope. Bag udgivelsens ni artikler står i alt 19 forfattere, fra ph.d.studerende til seniorforskere,  der undersøger alt fra fagenes tilgang til vanskelig viden, fagspecifik literacy og krav i prøvebedømmelser til læreres og elevers fagopfattelser, tværfaglighed, læreplanskritik og praktisk-didaktisk nytænkning – blot for at nævne nogle få. Fælles for artiklerne er dels arbejdet med at aktualisere den fagdidaktiske forskning, teoretisk og/eller empirisk funderet. Dels at koble relevant til både de nordiske forskningsfelter og international forskning. Som det fremgår i præsentationen nedenfor, gør flere artikler brug af konceptualiseringer hentet i andre fag/tilgrænsende discipliner, hvilket medfører ikke kun nytænkning og bidrag til de eksisterende fagdidaktiske felter. Artiklerne viser også hvorledes forfatterne aktivt søger at medvirke til fagdidaktikkens udvikling i fagene ved at bringe nye perspektiver i spil. 

   

• Nordidactica 2022:2

  Vol 12 Nr. 2022:2 (2022)

  Teaching and learning ethics in the Humanities and Social Science school subjects

  In some of the Nordic countries, there is a school subject where discussions on ethical questions are central in the curriculum. For example, the subject that in Finnish schools since the 1980’s is the alternative to the non-confessional subject Religion is named ‘Secular Ethics’. Obviously, school subjects like ‘kristendomskundskab’ in Denmark, ‘religionskunskap’ in Sweden, and ‘religion og livssynsfag’ in Norway are subjects where ethical questions are as if by definition in the curriculum. The same applies also to the subject Philosophy. However, educational aims connected with development of the students’ moral judgment and processing of ethical issues can be present also in school subjects such as History, Biology, Economics, and Drama.

  For this issue of Nordidactica, contributions were invited that focus on teaching and learning ethics in the school subjects History, Social Studies, Religious Education, Geography and Philosophy, and in cross-disciplinary settings that these subjects are part of. The contributions could be theoretical, empirical, or methodological. The invitation resulted in the following five articles that we are delighted to present.

  Carla Nielsen's article, “Preparatory remarks concerning an 'existence didactics' in ethics education in the subject Christianity (Kristendomskundskab) in the Danish primary and lower secondary school”, deals with the existential perspective of the Christianity curriculum in Denmark. In their article, “Students’ performance in ethics assignments in the Finnish Matriculation Examination 2017–2021”, Mika Perälä and Eero Salmenkivi discuss Finnish students’ knowledge in metaethics and normative ethics. The article “Ethics as intended, actualized and evaluated content in the subject Christianity/Religion in teacher education”, by Hanne Fie Rasmussen, Julie Nørgaard and Pernille Julie Östergaard Nielsen, discusses ethics as incorporated in other subjects in the Danish teacher education programme. In her article Maren Lytje discusses what knowledge content to use in order to support democratic education in History teaching. The paper “Fiction-based ethics education in Swedish compulsory school – reflections on a research project”, by Karin Sporre, Christina Osbeck, Annika Lilja, David Lifmark, Olof Franck and Anna Lyngfelt, takes its starting point in a research project on fiction-based ethics education. 

• Nordidactica 2022:1

  Vol 12 Nr. 2022:1 (2022)

  Dette første nummer af Nordidactica 2022 er ikke et temanummer – selvom det kunne se sådan ud. Nummeret indeholder fire artikler – alle religionsfagsdidaktiske – og viser sammen med øvrige artikler på vej gennem den redaktionelle proces, at religionsfagdidaktikken aktuelt rører på sig og løfter mange interessante og fundamentale spørgsmål frem.

  I artiklen Religionsfag som det muliges kunst eller umulige kompromiser? De Skandinaviske religionsfags udviklinger siden 1990érne foretager Karna Kjeldsen (Professionshøjskolen Absalon) en komparativ undersøgelse. Også artiklen Religious Literacy in Non-Confessional Religious Education and Religious Studies in Sweden af Daniel Enstedt (Göteborgs Universitet) foretager læreplansstudier, dog med primært blik på svenske forhold. Linda Jonsson og Niklas Månsson (Mälardalens universitet og Södertörns högskola) tager i artiklen ‘Jag brukar säga att religionskursen är som en liten survival kit’ – religionslärares uppfattningar av religionsämnets innehåll och roll i gymnasieskolan afsæt i den svenske læreplansreform fra 2011. Pierre Wiktorin (Mittuniversitetet) diskuterer i artiklen Essentialism i sekulär religionsundervisning, nogle problematikker der følger af en essentialistisk religionsopfattelse på forskellige  niveauer i uddannelsessystemet. 

• Nordidactica 2021:3

  Vol 11 Nr. 2021:3 (2021)

  Dette nummer spænder bredt: fra en diskussion af den nye læreplan for samfundsfag i Norge, Svenske historielæreres syn på kundskab, hvordan kristendom præsenteres i lærebøger i Sverige, religionsbegrebet i historiske styredokumenter for undervisningen, ligeledes i Sverige, samt en kritisk kommentar til den reviderede kursplan for religionskundskab i Sverige.

  Dette nummer indeholder en historiedidaktisk, en samfundsfagsdidaktisk og tre religionsdidaktiske artikler.

   

• Nordidactica 2021:2

  Vol 11 Nr. 2021:2 (2021)

  Nordidactica 2021:2 innehåller fyra artikler. Katarina Blennow fra Lunds Universitet diskuterer i Förnuft og känsla: Om emotioners roll i kundskapsprocessen i samhällskunskap, hvilken rolle følelser bør spille i samfundsfagsundervisning. I Kanon eller inte kanon? diskuterer Joakim Öberg og Pontus Bäckström (Jönköping Universitet) resultaterne af en kvantitativ undersøgelse blandt samfundsfagslærere i klassetrin 7-9 i den svenske skole. I Samhälle og individ – en undersökning i samhällskunskapsdidaktik om elevers förståelse av nyhetshändelser præsenterer Roger Olsson fra Karlstad Universitet resultater af et kvalitativt studie af, hvordan elever forstår nyhedsbegivenheder. Julie Marie Isager fra Syddansk Universitet undersøger i artiklen “Mundtlig eksamen er en kunst” – danske gymnasieelever til mundtlig eksamen i fagene historie og engelsk gymnasieelevers opfattelser af den gode eksamenspræstation i historie og engelsk, samt hvordan de navigerer for at levere den. 

• Nordidactica 2021:1

  Vol 11 Nr. 2021:1 (2021)

  Dette første nummer af Nordidactica 2021 indeholder syv artikler – fem videnskabelige artikler, en debatartikel og en faglig meningsudveksling. Nummeret er det første der udgives efter, at redaktionen er skiftet fra norsk til dansk ansvar, placeret ved Afdelingen for Anvendt forskning i Pædagogik og Samfund samt Læreruddannelse, UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole i Odense, Danmark.

   

• Nordidactica 2020:4

  Vol 10 Nr. 2020:4 (2020)

  Nordidactica 2020:4 innehåller sex artiklar, flera med specifikt ämnesdidaktiskt fokus men också några med en mer generell samhällsvetenskapsdidaktisk inriktning. Vi välkomnar särskilt två geografididaktiska artiklar, detta eftersom ämnet inte varit så vanligt förekommande i Nordidactica.

  I detta nummer introduceras också debatt som ett tema i tidskriften, två texter adresserar en tidigare publicerad artikel av Lindström.

• Nordidactica 2020:3

  Vol 10 Nr. 2020:3 (2020)

  I Nordidactica nr. 3 2020 publiserer me seks vitskaplege artiklar skrivne av 11 forfattarar frå universitet og høgskular i Noreg, Sverige, Finland og Danmark. Mot slutten av den tiande årgangen av Nordidactica, er det gledeleg å sjå at Nordidactica er godt etablert som samnordisk arena for våre felt innanfor ulike delar av humaniora- og samfunnsfag-didaktikken. Centrum för de Samhällsvetenskapliga ämnenas Didaktik (CSD) ved Karlstads universitet fortener ros å skapa denne samnordiske visjonen, og for å ha gjort den til røyndom (realitet) i samarbeid med eit samnordisk redaksjonsråd og vekslande vitskaplege redaktørar frå ulike nordiske land. Nordidactica vil markera jubileet i løpet av 2021.

   

• Nordidactica 2020:2

  Vol 10 Nr. 2020:2 (2020)

  Redaksjonen er glade for å publisera nummer 2 2020 med sju fagfellevurderte artiklar i ei tid med mange koronautløyste meirutfordringar for universiteta, høgskulane og skulane. Likevel er stofftilgangen betre enn nokon gong tidlegare sidan Nordidactica fyrst kom ut i 2011. Det er gledeleg, men samstundes arbeidskrevjande for redaksjonen.

  Nummer 2 vart kunngjort som temanummer om dei doble oppdraga til forskings-, lærar-utdannings- og skulefaga innanfor publiseringsfeltet vårt, ogso med særskilt oppmoding til kritiske analysar av etablerte «sanningar» på fagfelta våre. To av dei sju bidraga er innanfor temanummerutlysinga. Desse to vert difor presentert fyrst i denne editorialen. Det reduserer sjølvsagt ikkje verdien av dei fem andre arbeida.

   

• Nordidactica 2020:1

  Vol 10 Nr. 2020:1 (2020)

  Dette nummeret inneheld åtte vitskaplege artiklar skrivne av 14 forskarar på åtte ulike universitet og høgskular i Sverige, Noreg og Finland. Den faglege breidda er stor, og denne gongen ligg det kvantitative faglege tyngdepunktet innanfor samfunnskunnskapen. I nummeret finst både tydeleg teoridrivne arbeid i skjeringspunkta mellom vitskapsteori og fagdidaktikk og arbeid som fyrst og fremst har utgangs- og utsiktspunkt i dei konkrete undervisnings- og læringsaktivitetane. Det er ei breidde som eit vitskapleg tidsskrift på våre felt bør dyrka.
  Teoridrivne tilnærmingar bør diskuterast, vidareutviklast kritisk og modellane dei utviklar for undervisninga og læringa i og av fag bør sjølvsagt utprøvast. Teoridrivne tilnærmingar kan på sitt beste, særleg dersom dei samla utgjer eit kritisk mangfald, vera med på å sikra både forskingsfelta og praksisfelta mot å verta det dansken Steen Wackerhausen omtalar som ”skjeve erfaringsrom” og ”handlingsbåren ukunnskap” (Wackerhausen 2015). Eksempelfiguren hans -”den intuitive lærer”, har ganske sikkert ein parallell som kunne vore kalla den intuitive forskaren.
  Me vonar at lesarane finn både nye innsikter, teoretisk, empirisk og metodisk inspirasjon til eigne arbeid og eiga undervisning, inspirasjon til fagleg ordskifte, og dessutan idear til Nordidactica-publiseringar som eignar seg for pensumlistene på universiteta og høgskulane.

  Alexandre Dessingué ved Universitetet i Stavanger har skrive Developing Critical Historical Consciousness:Re-thinking the Dynamics between History and Memory in History Education. Forfattaren tek utgangspunkt i at relevansen til skjeringspunkta mellom historiedidaktisk teori, historiefagets vitskapsteori og minneteorien har vorte lyfta gjennom aukande fokus på historisk tenkjing og historiemedvit. Dessingué peikar på at historiemedvit har vorte eit sokalla kjerneelement for historiefaget (i Noreg) i læreplanen som skal gjelda frå 2020.

  Mikael Berg og Anders Persson, båe ved Högskolan Dalarna, har skrive artikkelen Graderande granskning och förklarade glapp: Svensk historie- och samhällskunskaps-didaktisk forskning om lärares bedömningspraktik 2009–2019. Arbeidet er ein tekstanalytisk studie av åtte lisensiatavhandlingar, fire doktorgradsavhandlingar og ein reviewartikkel frå dei siste ti åra, fordelt nokso likt  mellom ”historiefeltet” og ”samfunnskunnskapsfeltet”.

  Kjetil Børhaug og Mona Langø ved Universitetet i Bergen har skrive artikkelen Engasjementsfaget – Er samfunnskunnskap engasjerende for elevene? Dette er ein studie av elevengasjement slik det er uttrykt, forklårt og forstått i intervju av ei lita gruppe elever som tek det valfrie fordjupingsfaget Sosiologi og sosialantropologi i norsk vidaregåande skule. Det overordna spørsmålet dei søkjer å finna svar på, er i kva grad elevane vert engasjerte til å delta i undervisninga - og i kva grad dei vert engasjerte emosjonelt, kognitivt eller politisk av og i dette samfunnskunnskapsfaget.

  Nora E. Hesby Mathé og Eyvind Elstad frå Universitetet i Oslo har skrive artikkelen Exploring students’ effort in social studies. Arbeidet handlar om elevinnsats i det obligatoriske samfunnsfaget i den norske vidaregåande skulen. Samfunnsfag er eit obligatorisk fag både for elevar på studieførebuande utdanningsprogram og på yrkesfaglege studieprogram, etter same læreplan. Metoden i arbeidet er kvantitativ, og ei omfattande spyrjeundersøking med 111 postar er nytta.

  Nina Mård ved Åbo Akademi har skrive Samhällslära i ämnesintegrerad undervisning – En fallstudie av finländska klasslärares praktik. Samfunnslære (Samhällslära) vart innført som obligatorisk fag frå 4. til og med 6. klasse i Finland i 2014, og innslag av fleirfaglege undervisnings- og læringsaktivitetar vart obligatoriske. Artikkelen undersøkjer samfunns-kunnskapsdidaktiske vektleggingar og fleirfaglege (ämnesintegrerade) inngangar som kom til uttrykk i fem «klasslärares» intensjonar og praksis i eit prosjekt om entrepenørskap (företag-samhet) i 6.-klassar ved ein finlandssvensk byskule.

  Sebastian Piepenburg og Cecilia Arensmeier, båe ved Őrebro Universitet, er forfattarane av Demokratiutbildningens didaktik: Internalisering, tänkande och handlande. Siktemålet deira er å binda saman teoretiske innsikter om utdanning, medborgarskap, politische Bildung, demokratiteori og -innsikter og makt, og å skapa ei bru mellom dei relevante teorifelta på den eine sida og dei praktiske sidene ved opplæringa på den andre.

  Viktor Aldrin ved Högskolan i Borås har skrive artikkelen Eleven och den andre – Statliga attityder till religion och livsåskådning i riktlinjer om sammankomster med religiösa inslag i skolan 2012 och 1967. Aldrin analyserer delar av to retningslinedokument som er utgjevne av det svenske Skolverket/den svenske Skolöverstyrelsen. I desse har han analysert tekstutdrag som handlar om samlingar i skuleregi der elevar møter religion, til dømes i samband med høgtider.

  Lars Unstad, Camilla Stabel Jørgensen og Henning Fjørtoft, alle ved Noregs Teknisk -Naturvitskaplege Universitet – NTNU, har skrive artikkelen Lesing og skriving i religions- og livssynsfaget i den norske grunnskolen. En kartlegging av forskningsfeltet 2005-2018. I artikkelen vert 36 literacy-studiar retta inn mot religions- og livssynsfaget i grunnskolen presentert. Forfattarane kategoriserer studiane ut frå materialtype (lærebøker, læreplanar, lærartolkingar, bilete, multimodale tekstar) og fokus (lesing, skriving, lærar, elev).

  OM DEN REDAKSJONELLE PROSESSEN FOR DETTE NUMMERET AV NORDIDACTICA

  Våre observante lesarar vil oppdaga at Renate W. Banschbach Eggen (NTNUTrondheim) er medforfattar av leiarartikkelen denne gongen. Grunnen er at redaktør Camilla Stabel Jørgensen er ein av tre forfattarar av eit av dei publiserte arbeida. For å sikra at det ikkje kan mistenkjast at ho har vore involvert i prosessen med fagfellevurdering, publiserings- vurdering og omtale av denne artikkelen i Editorialen, vart Renate W. Banschbach Eggen oppnemnd som setteredaktør for denne artikkelen. Saman med Roar Madsen har ho administrert arbeidet med fagfellevurdering («granskning»), kontakt med og tilbakemeldingar til dei tre forfattarane og ho har dessutan samarbeidd med Madsen om å ta publiseringsav-gjerda. Ho har og vore med på å skriva editorial til dette nummeret. Nordidactica takkar henne for god innsats på kort varsel. Camilla Stabel Jørgensen har gjort solid innsats med dei andre sju publiserte artiklane i alle fasar av dei redaksjonelle prosessane. Ho har og lese gjennom denne editorialen og fått sjansen til å kommentera og koma med framlegg på alt anna enn det som handlar om den artikkelen ho sjølv er medforfattar av.

• Nordidactica 2019:4

  Vol 9 Nr. 2019:4 (2019)

  Det fjerde nummeret av Nordidactica 2019 er et temanummer med fokus på kjerneelementer og Store Ideer. Det inneholder seks bidrag: fire vitenskapelige artikler og to faglig-personlige kommentarartikler («position papers»). Bare én av artiklene er skrevet på norsk: At de øvrige tekstene er skrevet på engelsk henger sammen med at de er basert på bidrag som ble presentert under NCRE (Nordic Conference of Religious Education) 2019 der temaet var «Core elements and big ideas for religious education», arrangert ved NTNU 10.-14. juni 2019. De vitenskapelige artiklene har til sammen seks forfattere; fire kvinner og to menn med tilhørighet til institusjoner i Danmark, England og Norge. De to faglig-personlige kommentarartiklene er skrevet av en kvinne og en mann, begge med tilhørighet i England.

  Felles for alle bidragene i dette nummeret er at de forholder seg til kjerneelementer eller Store Ideer på den ene eller andre måten. Vi håper leserne vil finne både inspirasjon og oppmuntring til egen utforskning av ideer og muligheter knyttet til kjerneelement og/eller Store Ideer, men også næring til kritisk refleksjon over idégrunnlaget.

  Rob Freathy & Helen John (University of Exeter) har skrevet artikkelen “Worldviews and Big Ideas: A Way Forward for Religious Education?”. De tar utgangspunkt i rapporten fra Commission on Religion Education (CoRE 2018) og retter oppmerksomheten mot forslaget om å endre navnet på faget i England og Wales fra Religious Education (RE) til Religion and Worldviews (RW). Basert på dette drøfter de begrepet ‘worldview’ og utfordringer knyttet til at betydningen av begrepet er flytende og omstridt – en drøfting som ikke er fremmed for religionsdidaktikere i de skandinaviske landene/skandinaviskspråklige religionsdidaktikere.

  Hanne Egenæs Staurseth (Universitetet i Stavanger) har skrevet artikkelen «Hvordan har didaktiske dilemma i undervisningsplanlegging konsekvenser for literacy-praksis? – et eksempel fra et geografiemne i ungdomsskolens samfunnsfag». Her undersøker hun dilemmaer knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning gjennom analyser av en lærers planer, observasjoner av den gjennomførte undervisningen og intervjuer der læreren reflekterer over den gjennomførte undervisningen.

  Svein Sando (Dronning Mauds Minne Høgskole) har skrevet artikkelen “Digital ethical Bildung as a proactive educational approach against cyberbullying, with Aristotle, Løgstrup and Barad as sources for a philosophical framework”. Etikk inngår som et av kjerneelementene i førskolelærerutdanningen i Norge, og i denne artikkelen går Sando inn på nettmobbing fra et etikkfaglig perspektiv. Han bygger på Aristoteles’ fronesis-konsept, Løgstrups ontologiske etikk og Barads agentiale realisme og drøfter begrepet digital etisk danning og muligheter for å håndtere nettmobbing proaktivt.

  Kirsten Margrethe Andersen & Lakshmi Sigurdsson har skrevet artikkelen “Qualifying didactic reflection in religious education through a model for religious competence”. Artikkelen bygger på et aksjonsforskningsprosjekt som involverte fire lærere i den danske skolens religions- og livssynsfag og fire prester som ledet konfirmasjonsundervisning. Både lærere og prester ønsket å bidra til ungdommenes religiøse myndighet – forstått som deres evne til å benytte sin fornuft og dømmekraft til å ta stilling i forhold som angår religion og trosvalg. Som et ledd i prosjektet ble det utviklet en modell for å utvikle analytiske tilnærminger til religions- og livssynsdidakikk som søker å fremme elevenes selvstendighet, religiøse kompetanse og dømmekraft.

  Denise Cush (emeritus Bath Spa University) har skrevet den faglig-personlige kommentarartikkelen (position paper) “Barbara Wintersgill’s Big Ideas for Religious Education and the National Entitlement to the Study of Religions and Worldviews in England. Some reflections on a Big Ideas approach to curriculum planning in an English context from a participant in both projects”. Her presenterer hun tenkningen som ligger til grunn for de seks Store Ideene for religions- og livssynsfaget som presenteres i Wintersgill 2017. De angår hvordan man kan avgjøre hva som er viktigst å undervise om i faget, og bygger på Wiggins og McTighe sitt arbeid med Store Ideer og på arbeid med å tilpasse Wiggins og McTighe sine ideer til naturfag.

  Robert Jackson (emeritus University of Warwick) har skrevet den faglig-personlige kommentarartikkelen (position paper) «Human Rights: A Core Element or Big Idea for RE?”. Han gir en oversikt over sentrale argumenter for å undervise om religioner og livssyn som del av elevers grunnutdanning. Han gjør også rede for en rekke initiativ han har vært involvert i for å fremme slik undervisning. Og han drøfter spørsmålet i tittelen – om menneskerettigheter er et kjerneelement eller en Stor Ide for religions- og livssynsfaget.

• Nordidactica 2019:3

  Vol 9 Nr. 2019:3 (2019)

  Detta temanummer fokuserar på komparativ ämnesdidaktik. Inom Nordidacticas intresseområde – ämnesdidaktiska studier inom geografi, historia, religionskunskap, samhällskunskap och statsvetenskap i Norden – är forskningen i mycket hög grad inramad av de enskilda ämnena. Studier som uttryckligen berör två eller flera ämnen är sällsynta. I syfte att uppmuntra ämneskomparation och samla pågående forskning tog Nordidacticas redaktionsråd initiativ till ett symposium vid NOFA-konferensen 2019. Ett call för manus med ämneskomparativt perspektiv utlystes också via Nordidacticas hemsida. Det är resultatet av detta call som utgör det aktuella numret. Efter sedvanlig peer-review-process publiceras här nu åtta artiklar som på olika sätt har komparation i centrum.

  Utgångspunkten var att uppmuntra ämnesjämförande studier, och alla bidragen i numret är i någon mening ämneskomparativa, utifrån varierande utgångspunkter. Fyra av bidragen rör svenska förhållanden. Här finns också två danska och ett finländskt bidrag, samt ett som rör hela Norden. Samtliga artiklar berör något eller några av ämnena religionskunskap, samhällskunskap, historia, geografi samt i ett fall även bildämnet. Författarna kommer från Sverige, Norge, Danmark och Finland och innefattar såväl doktorander som juniora och seniora forskare.

   

• Vol 9 Nr. 2019:2 (2019)

     

• Nordidactica 2019:1

  Vol 9 Nr. 2019:1 (2019)

  I dette første nummeret av Nordidactica 2019, presenterer vi sju artikler og en bokmelding. Nummeret er det første som utgis etter at redaksjonen flyttet til Fagseksjon for samfunnsfagene ved Institutt for lærerutdanning på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Majoriteten av artiklene – 5 av 7 – har likevel svenske forfattere, og majoriteten av artiklene er skrevet på engelsk – 4 av 7. Siden det inngår i Nordidacticas «syfte och mål» å utgi artikler på de nordiske språkene, vil vi som nyslåtte redaktører oppfordre til innsending av flere bidrag på dansk, norsk og svensk, selv om vi selvsagt også i fortsettlsen vil akseptere engelske bidrag. Å være en nordisk arena for publisering av forskning innenfor de samfunnsfaglige fagenes fagdidaktikk, er jo tidsskriftets øverste formål.

     

• Nordidactica 2018:4

  Vol 8 Nr. 2018:4 (2018)

  I detta specialnummer av Nordidactica, det sista för 2018, behandlas temat Hållbarhet i samhällsvetenskaplig utbildning och forskning: utmaningar och möjligheter. Frågor om hållbarhet är frekvent förekommande i samhällsdebatten och hålls levande, inte minst genom de dramatiska rapporter om klimatförändringar som publiceras och görs kända runtom i världen. Utmaningar som reser sig om hållbarhet överskrider emellertid miljö- och klimatområde och möter oss i såväl ekonomiska och sociala som kulturella former. Skolämnena geografi, historia, religionskunskap och samhällskunskap utgör disciplinära arenor där frågor om kunskap, värden och värderingar hålls samman, något som är centralt ur hållbarhetsperspektiv. Det gäller klimat- och miljöfrågor men också frågor om social rättvisa, frihet och mänskliga rättigheter i samtida såväl som historisk belysning.

   

• Nordidactica 2018:3

  Vol 8 Nr. 2018:3 (2018)

  I det här numret av Nordidactica publiceras fyra artiklar som alla uppmärksammar intressanta och viktiga utmaningar i SO-ämnen. De har sina respektive fokus riktade mot frågor som här och nu ger anledning att undersöka på vilket sätt dessa utmaningar kan analyseras och diskuteras kritiskt och konstruktivt, med inriktning på utveckling och möjligheter att finna vägar som bär framåt.

   

• Nordidactica 2018:2

  Vol 8 Nr. 2018:2 (2018)

  Det förra numret av Nordidactica hade ett historiedidaktiskt fokus med tre artiklar på varierande teman. Det här numret har i huvudsak ett religionsdidaktiskt fokus med två artiklar som behandlar ganska olikartade frågor. Dessutom finns en historiedidaktisk artikel med i 2018:2. Den SO-didaktiska mötesplats som Nordidactica är tänkt att vara visar således på bredd både mellan och i de olika numren.