Politisk mestringstro og kontroversielle spørsmål i samfunnsfag

Sammendrag

Den seneste ICCS-undersøkelsen i 2016 forteller oss at den viktigste variabelen for norske ungdommers demokratiske deltakelse er deres opplevelse av politisk mestringstro (political efficacy). Denne mestringstroen er imidlertid i stor grad påvirket av bakgrunnsvariablene kjønn, sosioøkonomisk status og majoritets/minoritetsspråk (Huang et al. 2017; Ødegård & Svagård 2018). Vårt mål med artikkelen er å identifisere hva det er de gjør de skolene som evner å bryte denne trenden, og få en dypere forståelse for hvordan demokrati- og medborgerskapsundervisning i skolefaget samfunnsfag kan bidra til en utjevning av bakgrunnsvariablenes påvirkning på elevenes politiske mestringstro.

I artikkelen analyserer vi derfor hvordan ulikheter i skolenes demokrati- og medborgerskapsundervisning i samfunnsfag kan kaste lys over skolenes ulike evne til å bryte trenden for bakgrunnsvariablenes påvirkning. Empirien er hentet fra intervjuer med 16 samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet ved fire ulike skoler i Norge.

I artikkelen konkluderer vi med at det å arbeide med kontroversielle spørsmål i klasserommet som en del av demokrati- og medborgerskapsundervisningen i samfunnsfag kan bidra til en utjevning av elevenes politiske mestringstro. Mer spesifikt handler det om at samfunnsfagslærerne ved de skolene som evner å bryte trenden for bakgrunnsvariablenes påvirkning har en mer åpen og bevisst tilnærming til kontroversielle spørsmål. De har i tillegg en klar tendens til å vektlegge epistemiske og politiske kriterier for hva som gjør et spørsmål kontroversielt, mens samfunnsfagslærerne ved de skolene som ikke bryter trenden i mye større grad vektlegger emosjonelle kriterier. Den første gruppen lærere har en høyere toleransegrense for hva som kan diskuteres i sine klasserom og inviterer elevene til å initiere slike diskusjoner. Den andre gruppen lærere blokkerer på sin side en lang rekke diskusjonstemaer fra sine klasserom i frykt for at de skal bli opplevd av enkeltelever som krenkende og for personlige.

Vi tror at en mer åpen og bevisst tilnærming til å bruke kontroversielle spørsmål som en del av demokrati- og medborgerskapsundervisningen i samfunnsfag kan virke utjevnende på to måter. For det første fordi elevene kan oppleve de som mer autentiske og reelt åpne enn politiske spørsmål som ikke er kontroversielle. For det andre tror vi at bruk av kontroversielle spørsmål i større grad kan legge til rette for at fokus forskyves fra undervisningens subjekt til dets objekt, hvor elevenes subjektive meninger og personlige identifikasjoner gis en underordnet rolle overfor samfunnsfagets faglige begreper og fortolkninger.