(Tapte) muligheter for kritisk tenkning: Post- og dekoloniale perspektiver i samfunnsfag

Resumé

I denne artikkelen utforsker vi hvilke muligheter post- og dekoloniale perspektiver kan åpne for kritisk tenkning i samfunnsfag. Post- og dekoloniale perspektiver rommer en rekke teoretiske innganger, som har til felles at de løfter fram sammenhenger mellom kolonialitet, kunnskap og makt. Forskning på samfunnsfaget i skolen viser at Norges koloniale historie og reproduksjon av rasisme usynliggjøres, noe som gjør det interessant å utforske hva perspektiver på kolonialitet kan tilføre faget didaktisk og teoretisk. Metodologisk er artikkelen inspirert av talende case, der vi bruker empiri til å synliggjøre teoretiske poeng. De empiriske eksemplene er hentet fra feltarbeid på trinn 5–10 i grunnskolen. Casene brukes som innganger til å diskutere hvordan muligheter for samfunnskritisk tenkning står i fare for å gå tapt gjennom manglende erkjennelse av koloniale maktstrukturer. Analysene av casene viser for eksempel hvordan jødeparagrafen ble aktivt unngått i undervisning om Grunnloven, og at forestillingen om vestlig kunnskap som universell hindret kritisk utforskning av perspektiver fra det globale sør. Vi argumenterer for at post- og dekoloniale perspektiver retter fokus mot perspektivmangfold og ambivalens, og åpner muligheter for imaginær tenkning om samfunnet, som gir framtidshåp.