Historieundervisning under klima- og naturkrise: Å vurdere skala, menneskeleg agens og historisk-planetarisk endring

Resumé

Klima- og naturkrisa har fått auka merksemd i offentlegheita og har blitt eit uengåeleg spørsmål innan utdanningsfeltet dei seinare åra. I denne samanhengen har skulefaget historie ei potensielt viktig rolle å spele i å utvikle elevar sin innsikt i det historiske, og dermed det menneskeskapte, i klima- og naturkrisa. Denne artikkelen utforskar debattane om historievitskapen i møte med den antropocene tidsalder og undersøker om perspektiv og konsept frå denne litteraturen kan operasjonaliserast til nyttige reiskapar for å analysere og vurdere historieundervisning. Dette har gitt tre teoretiske reiskapar, i form av analytiske spørsmål om skala for tid og rom, menneskeleg agens og historisk-planetarisk endring. Desse reiskapane har vorte nytta til å analysere nyare norske lærebøker i historie, for å undersøke om bøkene gjer den historiske dimensjonen ved klima- og naturkrisa handgripeleg. Resultatet av analysane indikerer at klima- og naturkrisa er ei uavklart utfordring i skulefaget historie, der sentrale faglege perspektiv og kategoriar forsvinn når klima- og natursspørsmål blir tematisert.