Vol 9 Nr 2019:1 (2019): Nordidactica 2019:1

I dette første nummeret av Nordidactica 2019, presenterer vi sju artikler og en bokmelding. Nummeret er det første som utgis etter at redaksjonen flyttet til Fagseksjon for samfunnsfagene ved Institutt for lærerutdanning på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Majoriteten av artiklene – 5 av 7 – har likevel svenske forfattere, og majoriteten av artiklene er skrevet på engelsk – 4 av 7. Siden det inngår i Nordidacticas «syfte och mål» å utgi artikler på de nordiske språkene, vil vi som nyslåtte redaktører oppfordre til innsending av flere bidrag på dansk, norsk og svensk, selv om vi selvsagt også i fortsettlsen vil akseptere engelske bidrag. Å være en nordisk arena for publisering av forskning innenfor de samfunnsfaglige fagenes fagdidaktikk, er jo tidsskriftets øverste formål.

De to første artiklene angår samfunnsfagsdidaktikk, og er innrettet mot ulike transnasjonale eller internasjonale fenomener.

Hans Lödén (Karlstads Universitet) har skrevet artikkelen «Vetenskapelig litteratur om internationell migration – en introduktion och discussion». Arbeidet tar utgangspunkt i at internasjonal migrasjon har blitt et sentralspørsmål i vår tid. Lödén analyserer omkring 30 fagfellevurderte engelsk-, svensk- og norskspråklige tekster om internasjonal migrasjon, på leting etter «powerful knowledge» - den begrepssatte kunnskapen som er best egnet til å forklare fenomenet.

I det andre bidraget – «Watching, assessing, participating. Globalising political education» – undersøker Kjetil Børhaug (Universitetet i Bergen) norske lærebøker for samfunnskunnskap. Børhaug undersøker bøker både for det samfunnskunnskapsfaget alle elever må ha – «samfunnsfag» og et av de valgfrie samfunnsfaglige fordypningsfagene i videregående skole – «Politikk og menneskerettigheter» - med tanke på hvordan det transnasjonale behandles i undervisningen. 

De fem artiklene som tematiserer historiedidaktikk viser et stort metodisk mangfold, samtidig som de alle tar utgangspunkt i aktuelle utfordringer, som de søker historiedidaktiske løsninger på.

I nummerets tredje bidrag – «Lægpersoners historiebrug i hverdagslivets populær- og historiekultur. En historiedidaktiske udfordring» – av Claus Haas (Aarhus Universitet), tar forfatteren opp den fagdidaktiske utfordringen som ligger i at elevers engasjement i historie synes å fremmes av populærkulturen – ikke skolen. Haas utforsker hvordan ulike grupper har forholdt seg til n-ord (neger, nigger, nigga og negro) i 2000-tallets populærkultur, og viser hvordan lekpersoner bruker og begrunner sin bruk – eller ikke-bruk – av n-ord gjennom å forholde seg til historien og til sin samtidskontekst.

Bidrag nummer fire er skrevet av Karin Sandberg (Mälardalens Högskola) og har tittelen «Manligt och kvinnligt i skolämnet historia. Vad har det för konsekvenser för elevernas historiekultur?» Sandbergs empiriske materiale er intervjuer med elever i femte klasse. Analysen tematiserer to aspekter: 1) elevenes oppfatning av mannlige og kvinnelige aspekter ved fortiden og 2) forskjeller mellom jenters og gutters holdninger til skolefaget historie, til historie i seg selv og også forskjeller i jenters og gutters historiekultur.

Det femte bidraget “Historical enquiry with archaeological artefacts in primary school” – av Patrik Johansson(Stockholms Universitet og Globala Gymnasiet) undersøker hvordan historieundervisningen kan unnslippe de nasjonale narrativene som ofte preger historiefaget i grunnskolens lærebøker. Materialet hans dokumenterer hvordan 11-12-åringer inviteres til å utvikle evne til historisk undersøkelse av vikingtiden – i interkulturelt perspektiv – gjennom bruk av arkeologiske funn. Johansson peker på historisk undersøkelse av gjenstander som en tilnærming som åpner for interkulturelle dimensjoner i historien.

Den sjette artikkelen – «Students’ Understanding of Historical Sources – A Composite Ability» av Anders Nersäter (Jönköping University) er en undersøkelse av hvordan elever på videregående skole kan bli gode til å vurdere og bruke kilder på historiefaglige måter. Arbeidets hovedformål er å utkrystallisere kritiske faktorer for opplæring i denne kildebruksferdigheten med grunnlag i analyse av innsamlet empiri – altså hva elever trenger å kunne og mestre for å utøve historiefaglig bruk av kilder.

Den sjuende artikkelen – “Between stability and contingency: A case study of the social, political and fantasmatic logics of Swedish history classroom practice” av Andreas Mårdh (Örebro Universitet) er også en studie av historieundervisning i videregående skole i Sverige. Og også her er «vi og de andre» i fokus, for Mårdh undersøker – gjennom kritisk analyse av videoopptak av undervisning – klasseromspraksisens politiske og ideologiske dimensjoner. I materialet sitt finner Mårdh at en logikk preget av antagelser om historisk idealisme og delvis fremgang bidrar med stabilitet og sammenheng til klasseromspraksisen.

Bokmeldingen handler om Elisabeth Elmeroths bok Etnisk maktordning i skola och samhälle og er skrevet av Petteri Muukkonen (Helsingfors Universitet).

Som nyslåtte redaktører har vi lagt en plan for to temanumre både i år og i 2020: callet til det første – «Comparative aspects in social studies subject didactics» – ligger ute, og har kort frist: 10. mai 2019. Det neste call’et kommer snart: det vil ha fokus på «Kjerneelementer og store ideer» i de samfunnsvitenskapelige fagenes didaktikk, og vil få frist 15. august. I 2020 vil de planlagte temanumrene ha fokus på «de samfunnsvitenskapelige fagenes doble oppdrag – mellom lærerutdanning for myndighetenes ambisjoner for skolefagene og kritisk og fri vitenskapelighet» og «oversiktsartikler over fagdidaktisk forskning». Fristene for disse vil være hhv 1. februar 2020 og 1. august 2020.

 
Publicerad: 2020-06-10