Anders Poulsens trumma

av Jorunn Jernsletten, Várjjat sámi musea/Varanger samiske museum

Da den samiske noaidien Anders Poulsen ble anklaget for trolldomskunst og Guds hellige navns misbruk, svarte han ved å demonstrere hvordan han brukte goavddis - runebomma. I rettssaken foran fogd, sorenskriver, amtmann og andre tilhørere, deriblant hans egne barn, framførte Poulsen en bønn til Gud. På tromma var det ifølge Poulsen tegnet inn symboler for treenigheten, for kirka og for djevelen som regjerer i helvete. På tromma hadde Poulsen tegnet figurer som styrer over torden og uvær, som han kunne kommunisere med. Det er tegn for både sol og måne, som man kan be om fruktbart vær eller månelys i vinternatta. Det er en villrein, som kan gi varsel om jaktlykke.[1] Alt dette utgjør en felles forståelsesramme for Poulsens virksomhet, som han definerer som hjelp til mennesker i nød. Hvorfor blandes kristne symboler så intrikat sammen med naturelementer og skikkelser fra hverdagslivet?

Den samiske måten å forstå omgivelsene har vært gjennom å ha et nært forhold til dem. Man bruker naturen, er avhengig av ressursene. Alt man lærer gjennom å bruke kroppen til å komme seg frem i landskapet, til å fiske, jakte og sanke, alene og sammen med andre, utgjør kunnskap om verden. Det er epistemologi som oppstår gjennom relasjoner. Et annet ord for dette er animisme. Hvis man med animisme viser til en forståelse av omgivelsene som bestående av aktive aktører med intensjoner og vilje som påvirker mennesker.[2] Man kan forholde seg til månen som en kraft, som “Når den tilbes gir klart skinn og godt nattvær for vandrende folk.”[3] Når man får kjennskap til Jesus og alle miraklene som knyttes til kristendommen, er det en kraft man vil spille på lag med. I en relasjonell epistemologi handler det om å komme overens med alt som påvirker en selv i hverdagen. Vi vil aldri kunne fastslå når kristendommen trådte inn i den samiske befolkningens bevissthet i Varanger. Men at en kristen forståelse var integrert i en samisk epistemologi i Varanger på 1600-tallet er Anders Poulsens bekjennelse i rettsalen i Vadsø 9. februar 1692 et vitnesbyrd om.

 

Illustrasjon 1 tekst: Kopi av Poal-Ándde goavddis/Anders Poulsens tromme, utstilt på Várjjat sámi musea/Varanger samiske museum. Foto: Jorunn Jernsletten.

 

Illustrasjon 2 tekst: Gudstjeneste 18.8.2019 for markering av 300 år siden det første kirkebygget i Nesseby kommune sto ferdig i 1719 på Angsnes. Fv: kirkeverge Bernhard Iversen, kirketolk Jaana Valle, prost Egil Lønnmo. Foto: Jorunn Jernsletten.

 

---

[1] Hans H. Lilienskiold, Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark, Tromsø 1998 [1695], s. 264. Manus redigert og utgitt av Rune Hagen og Per Einar Sparboe.

[2] Jorunn Jernsletten. Bissie dajve. Relasjoner mellom folk og landskap i Voengel-Njaarke sïjte. Phd. Avhandling, Universitetet i Tromsø 2009, s. 61.

[3] Just Qvigstad, “Relation af Niels Knag om et paa Vadsøe den 8 Des:1691 optaget Forhør over den hundre-aarige Fin Anders Poulsen, og Dennes Bekiendelse om hans Rune Bomme og sammes Brug og Benyttelse”, i Kildeskrifter til den lappiske Mythologi, Trondheim 1903, s. 74.