Den kognitive samfunnspakten

Gamle tanker – nye trusler

Abstract

Årtusenskiftet ble en tideverv. Krefter ble utløst som stadig spiller sammen på måter vi ikke overskuer og langt mindre behersker.

Et tiår før ble fremtiden lys. Muren falt i 1989, den kalde krigen var over. Francis Fukuyama gjorde gjeldende at historien hadde nådd sin institusjonelle sluttfase2: En universalløsning var funnet, som alle folk ville samle seg om fordi den ville ivareta deres delte aspirasjoner om frihet, likhet, velferd og verdighet. Kombiløsningen av en felles rettsorden internasjonalt, demokratisk deltakelse innad og vekst fra en regulert markedsøkonomi ville bli allmenngjort.

Mot dette kunne ingen andre ideologier konkurrere: Fascismen var kastet på historiens skraphaug etter 1945. Kommunismens fall fulgte i 1989. Topppunktet kan man si ble nådd den 11. desember 2001, da Kina ble med i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Globaliseringen ville nå føre inn i en flat verden, der alle foretak ville konkurrere på like fot, alle individer kappes på meritokratisk vis, og alle mennesker hektes sammen via den nye verdensveven.