"Carrot or stick, incentives or mandates, or both"

Abstract

Høgskolen i Oslo (HiO) var en av de siste institusjonene iuniversitets- og høgskolesektoren i Norge som opprettet et institusjonelt arkiv. Juni 2010 åpnet Open Digital Archive at Oslo University College (ODA).

Styret ved HiO vedtok en insentivordning som var på plass allerede før ODA hadde publisert sitt første dokument. Insentivordningen er knyttet til det norske dokumentasjonssystemet for forskning (Cristin). Dette systemet gir blant annet en resultatbasert fordeling av forskningsmidler, og vitenskapelig publisering er noe av grunnlaget for forskningskomponenten i budsjettene for universiteter og høgskoler.

Insentivet er at vitenskapelige artikler som ikke er egenarkivert i Cristin bare oppnår halvparten av opptjente publikasjonspoeng. Det blir ingen fratrekk når utgiveren forbyr egenarkivering. I de tilfellene der tidsskriftene ikke tillater åpen publisering, eller der medforfatter ikke godkjenner publisering, lagres publikasjonene i et lukket arkiv.

Resultatene for 2010 viser at mer enn 95 % av de vitenskapelige artiklene fra HiOs forskere ble egenarkivert i Cristin. Vi har ingen empiriske data som viser hvorvidt forskere ville ha egenarkivert sine artikler i samme grad uten insentivordningen. Det er interessant å merke seg at flere og flere høyere utdanningsinstitusjoner har mandater knyttet til deponering av artikler. Men dette alene synes ikke å medføre større grad av egenarkivering av dokumenter i de institusjonelle arkivene.