Den brede fritaksretten i skolen. En kvantitativ studie av læreres erfaring med og kunnskap om fritak på livssynsmessige grunnlag i grunnskolen

Abstract

Religiøse og livssynsbaserte fritaksønsker i norsk grunnskole utfordrer skolens samfunnsmandat og inkluderingsidealer. Foreldre og elever ber om fritak fra undervisning som strider mot deres overbevisning, og materialet indikerer at slike forespørsler er tydeligere til stede i læreres praksiserfaringer enn det mye av den tidligere norske empirien har hatt anledning til å dokumentere. Dermed blir balansen mellom trosfrihet og kunnskapskrav komplisert, og forståelse av praksis avgjørende for elevenes rettigheter og skolens danningsoppdrag. Forskningen mangler bred empirisk innsikt i hvordan fritaksretten praktiseres. Denne studien, basert på en spørreundersøkelse blant lærere fra 2023, kartlegger erfaringer med, og fordeling og håndtering av slike ønsker. Funnene viser at fritak i større grad søkes i Kroppsøving og Mat og helse, i tillegg til KRLE. Elevenes livssyn påvirker hvilke aktiviteter det søkes fritak fra. Lærernes begrensede kjennskap til juridiske rammer for fritaksretten kan føre til inkonsekvent praksis. Gitt lav svarrate må funnene tolkes som indikasjoner, men andelen respondenter som rapporterer erfaring med fritaksønsker, samt bredden i hvilke fag og aktiviteter dette gjelder, peker mot behov for kompetanseutvikling, rutiner og veiledning.